Det fineste jeg vet omer å vandre i april.
Når snøen smelter stille
og våren kommer til.
Da er det godt å være
et menneske på jord,
og nyte skogens stillhet
og høre livet gror.
Solens stråler varmer
stryker ømt mitt nakne kinn.
Den hvisker: "det er høytid,
nå ringes våren inn!"
Da skjer så mangt et under
de første blomster spirer frem.
Og på skogens stille stier
der lever jeg med dem.
Jeg har lært å elske livet,
ved å høre vårens sang.
Se naturens små detaljer,
og den første løvetann.
SELVlaget??? Nydelig...!
SvarSlettVeldig fint! Særlig slutten av andre strofe, og den siste var særlige;)
SvarSlettBeklager Rebekka, det er ikke jeg som har laget den, jeg har bare foretatt en "enkel omgjøring"fra sang til dikt, på en måte.
SvarSlettAner ikke hvem som har diktet det... det får heller den enkelt gruble over;)
Renni; ja jeg syns det jeg også, forresten hva med strofen som aldri kom med... "Det gir tro og håp og kjærlighet", hmm det falt ut ser jeg...